Eirin er nyvalgt leder i Buskerud bondelag, og er svært engasjert i å fremme bondens vilkår. Hun og mannen balanserer det å være geitebønder med familieliv med to barn, så det står sjeldent stille på gården i Ål.

På gården driver de med melkegeiter, og de har en melkekvote på 120 tonn. Alle killingene blir foret opp til kjeslakt, og i tillegg driver de med ammekyr for å produsere storfekjøtt. På gården har de seks mordyr.

Som geitebønder er de del av en stadig mindre gruppe. For paret er god ressursutnytting avgjørende, og de har et fokus på godt grovfôr, og har en ambisjon om å bruke minst mulig kraftfôr ved å dyrke mest mulig av proteinet selv. De jobber også for å bli plastfrie, ved å erstatte rundballer med mer silo og høy.

På sommeren holder de til på stølen, 1100 meter over havet. Der har de tilgang på store utmarksbeiter der geitene kan gå fritt. Dit reiser de med 160 geiter, og Tine henter melken hver tredje dag. Paret har også fokus på avl, og har hele tiden et mål om å få mer melk fra hver geit, slik at de kan ha færre dyr, men opprettholde lik melkemengde som i dag. Å øke produksjonen er motivasjonen i alt de gjør, og er også viktig i et klimaperspektiv.

For å kunne ha to arbeidsplasser på gården har Eirin utdannet seg som personlig trener, og hun tar imot kunder hjemme på gården. I tillegg planlegger paret å investere i ny grovfôrlinje, og vurderer å oppdatere høytørka.

Til tross for vanskelige tider, ser de positivt på fremtiden som bønder. De viser at det går an å ha fulltidsjobb som ektepar på en gård, og Eirin tar også på seg tillitsverv i landbruket. Da er det en forutsetning at Martin kan ta seg av alt hjemme. De er et godt team, som utfyller hverandre med ulik kompetanse og egenskaper. Gården er deres felles arbeidsplass, hjem og identiteten deres.